Kalenderen min.

Nå lever jeg i tåkeheimen, ikke så enkelt å se nei. Jeg så faktisk bedre dagen etter inngrepet, men nå er jeg ikke særlig opptimistisk. Det står i brosjyren at synet vil variere mye i den første tiden, men nå ser jeg verken på langt eller kort. Får vel gi det litt tid før jeg kontakter Øyelegesenteret.

Mye morsomme bilder og utsagn om den beryktede overgangsalderen, men det er vel helst vi med moderate plager som spøker og ler av dette. Det finnes de som har et helvete og som får livskvaliteten ødelagt og det er desverre det vi får høre mest om også. Det blir som en skremselspropaganda som vi gruer oss til. Et  ganske stort antall har moderate eller ingen plager og det bør vel også komme fram. Selv har jeg rundet 54 år og har ennå ikke problemer på dette området—–er jeg blant de heldige eller er det bare snakk om tid før det bryter løs? Jeg tar i alle fall ikke sorgene på forskudd.

Ja, da er øyelaseroperasjonen over og med den dukket jammen rynkene opp i ansiktet også. Og jeg som trodde jeg så ut som en 20 åring, snakk om nedtur. Ser ikke så klart ennå heller og det betyr vel bare at det dukker opp mere skjønnhets pletter!!?  Det gikk i alle fall fort og greit når vi kom så langt at alle forundersøkelser var gjort.Anbefalles på det varmeste, proffe folk på alle nivå.

Ja, i morgen skjer det og i løpet av ettermiddagen er jeg forhåpentligvis brillefri. Formen er ennå ikke på topp, men jeg er mye bedre, så vi får håpe at virus ikke er et hinder for å få gjennomført inngrepet. Tonje kommer og henter Gutta Boys i kveld, mens Pia må bli med oss.

Ja, så er dagen kommet igjen og jeg er altså 54 år. Kan ikke si at jeg liker dette, er ikke komfortabel med det å bli gammel. Kroppen er ikke som den en gang var og jeg er ikke så fornøyd med dama som titter tilbake på meg i speilet. Synest det er veldig vanskelig når det kommer til klær også, hva skal jeg ha på meg som ikke er for «ungdommelig» Er liksom ikke dame i klesveien, men ender opp med jeans og genser. Liker meg i leggings og korte kjoler/tunika, men de burde vel kanskje være litt lengre!!? Jeg er jo bare 155 cm på strømpelesten og blir dermed fort litt «stutt» hvis det blir for mye lengde på kjolene. Hvem bestemmer hva som passer seg for ei dame i min alder? Jeg kler meg jo ikke vulgært—–

Image via Wikipedia

Så er det mandag igjen da og ei uke med blant annet fødselsdag og øyeoperasjon ligger foran meg.Uka som gikk var ikke noen suksess, syk hele uken og jeg kjenner meg ganske matt etter  netter med hostekuler og lite søvn. Morten skal jobbe overtid i dag også, rettere sagt innarbeidelse, siden  vi skal til Trondheim to dager til uka.Jeg skal prøve å ta igjen litt søvn, bake ei kake(Tiramisu) og kanskje male litt hvis det er overskudd igjen. Innimellom må jeg jo ut med de firbeinte også, så dagen går nok den.

Trodde det skulle bli ei fin helg, men influensaen, eller hva det nå var blusset opp igjen og jeg har vært helt pyton. Jeg er ikke vant til å være syk og når det først skjer så er jeg flink til å kjenne etter, å analysere symptomene som diagnostiseres fra den ene farlige sykdommen til den andre. Ja, ja, jeg overlever nok denne gangen også. Må bare innrømme at jeg følte meg virkelig som 53 år noen dager nå, ikke 17 år som jeg er til vanlig—-Tirsdag fyller jeg 54 år—kan ikke si at jeg er helt komfortabel med tanken, men alternativet er som vi vet ikke særlig forlokkende det heller.

Dagen startet med at jeg ble merkelig våt i baken når jeg satte meg i sofaen, men hvem er synderen? Jeg kan utelukke Baltazar og Pia for de kommer seg ikke opp selv. Da gjenstår Tintin og Kingen og jeg kan ikke forstå hvorfor de plutselig skulle begynne å skvette rundt omkring. Et mysterium.

Vakre tulipaner, så langt har de ikke kommet her  ennå, men jeg ser masse grønne blad som vokser dag for dag og med de vårlige temperaturene som endelig er kommet, så har vi dem frodig og blomstrende i slutten av måneden håper jeg.

Ellers så er jeg heldigvis mye bedre i dag, så kanskje blir det ei fin helg alikevel.

Drastisk overskrift, men det er altså 1 dag igjen av mars og så går vi over i april som jeg håper og tror vil gi oss litt følelse av vår. Alle snakker om været for tiden, men vi bor nå engang her og vi får ta det vi får.  Lenge siden jeg har vært i så dårlig form som nå, hele kroppen verker og jeg har feber. Det gir seg vel, det er tross alt 13 år siden sist jeg hadde influensa. Gutta Boys bryr seg slett ikke om at jeg er syk, må ut alikevel.

Hele kroppen verker, vondt i halsen, jeg føler meg litt dussemang i dag ja. Morten skal jobbe overtid så det blir en lang dag på hundene og meg. Blir nok mest sløving på sofaen i dag, mellom hundeluftingen selvsagt. Det positive er at sola skinner ute, den varmer faktisk litt også, så alt i alt så blir kanskje dagen OK tross alt.

Litt dumt å legge ut ting på facebook som det ikke er meningen at alle skal vite—–oppdaget at Pia er født en uke tidligere enn oppgitt!! Ligger det noe muffens bak her? Har heller ikke mottatt noe stamtavle ennå—