Det virket så ufarlig og lenge til, men plutselig er dagen her. Vel, det får gå som det går, jeg kan ikke gjøre noe alikevel. Morten har fødselsdag i dag, hele 53år, tiden går ja——for både han og meg. Et noe forslitt utrykk sier at alternativet er heller dårlig. Så lenge helsa holder så er det vel ganske OK å bli eldre.
Vel, jeg hadde time for operasjon kl 11.00, nå klokken er 13.30 og jeg er fremdeles hjemme!!? Ikke noe er verre enn å gå slik å vente, kjenner at kroppen girer seg opp.Uvel i magen, skjelven og klam, nei nå må jeg få det unnagjort.
Det ble altså til slutt,4 timer etter skjema. Inngrepet gikk greit, flink lege og hyggelig intensivsykepleier. Nå sitter jeg og koser meg med et glass vin. Bedøvelsen er på vei ut og det er ikke særlig behagelig nå, men dette er smerte som jeg vet hva er og da er det lettere å takle.